Språk på helsestasjonen: hva de nye anbefalingene fra 2025 betyr for foreldre i 2026
Helsedirektoratet erstattet i april 2025 språkanbefalingene fra 2006. Helsestasjonen bruker ikke lenger egne kartleggingsskjema, men observerer og veileder.
Fra april 2025 vurderer helsestasjonen barns språk på en ny måte. Helsedirektoratet erstattet anbefalingene fra 2006: kartleggingsverktøyene som ble anbefalt da, brukes ikke lenger som standard, og helsesykepleieren skal i stedet observere og vurdere språkforståelse, tale og samspill i de vanlige konsultasjonene. Samtidig skal foreldre få mer veiledning om hvordan de kan støtte språket hjemme.
For dere som foreldre betyr det færre skjemaer og mer samtale. Her er det viktigste, og hvordan dere kan forberede dere.
Hva som endret seg
| Før (anbefalinger fra 2006) | Nå (fra 25. april 2025) |
|---|---|
| Egne kartleggingsverktøy for språk var anbefalt | Ingen bestemt test anbefales; ingen verktøy oppfylte kravene til å være digitalt, validert og gratis |
| Vekt på screening | Vekt på observasjon i lek og samspill, og på foreldrenes syn |
| Samarbeid med barnehagen var beskrevet mindre tydelig | Helsestasjonen skal arbeide systematisk sammen med barnehager, også med skriftlige avtaler |
Retningslinjen sier dessuten at språket skal vurderes også på familiens hjemmespråk, med kvalifisert tolk ved behov. Endringen i samarbeidet henger sammen med lovendringer om plikt til samarbeid mellom helsestasjon og barnehage, ifølge Helsedirektoratet.
Hva helsesykepleieren ser etter
I retningslinjen er anbefalingen om språkutvikling markert som sterk. Helsesykepleieren skal observere og vurdere tre ting i konsultasjonene:
- Språkforståelse – hva barnet forstår når dere snakker.
- Talespråk – lyder, babbel, ord og etter hvert setninger.
- Samspill – blikk, turtaking, peking og hvordan barnet tar kontakt.
Vurderingen gjøres gjerne gjennom lek, og kan kombineres med vurdering av motorikk og samspill. Ser helsesykepleieren tegn på forsinkelse, skal mulige årsaker undersøkes – blant annet skal hørselstap utelukkes – og fastlegen eller andre faggrupper kan kobles inn.
Milepæler foreldre ofte spør om
Helsenorge beskriver typiske trekk i språkutviklingen slik:
| Alder | Typisk |
|---|---|
| 0–6 måneder | Pludrer, får blikkontakt, reagerer på lyder, bruker ansiktsuttrykk |
| 6–12 måneder | Babler, forstår enkle ord, kjenner igjen navnet sitt, bruker kroppsspråk sammen med enkle ord |
| 1–2 år | Sier enkle ord og korte setninger, forstår enkle beskjeder |
| 2–3 år | Flere ord, lengre setninger, stiller spørsmål |
Variasjonen er stor. Statped skriver i en brosjyre fra 2025 at mange barn lærer sine første 50 ord mellom ett og to år, og at toåringer kan ligge alt fra 10–20 ord til flere hundre.
Hva foreldre skal få veiledning om
Den nye anbefalingen sier at foreldre bør få informasjon og veiledning om blant annet:
- hvordan barns språk utvikler seg,
- verdien av å bruke familiens hjemmespråk,
- hvordan man tolker barnets kommunikasjon,
- hvordan hverdagen kan brukes til språk, og hvordan man tilpasser sin egen måte å snakke på,
- egen skjerm- og mobilbruk og betydningen av samspill,
- åpen barnehage eller barnehageplass, hvis barnet ikke går i barnehage.
Babytegn er ikke nevnt i anbefalingen. Men flere av rådene – sette ord på det barnet gjør, svare på barnets signaler, gjenta ord i faste situasjoner – er det samme som babytegn handler om i praksis. Bruker dere tegn hjemme, er det helt greit å fortelle det til helsesykepleieren.
Slik kan dere forberede dere til konsultasjonen
- Skriv ned ordene barnet bruker – også halve ord og egne varianter. Det er lett å glemme når man sitter på kontoret.
- Noter gester og tegn. Peker barnet? Vinker? Bruker det noen babytegn? Det sier noe om kommunikasjonen, selv om ordene er få.
- Ta med hva barnet forstår. Henter det skoene når du ber om det? Ser det mot lampa når du sier «lys»?
- Si hvilke språk dere snakker hjemme. Retningslinjen sier at språket skal vurderes også på hjemmespråket.
- Si fra hvis noe bekymrer dere, selv om det virker lite.
En dagbok over babyens første tegn og ord kan være nyttig her. I Babyhender kan du notere hvilket tegn babyen gjorde, når, og hvordan babyens egen versjon ser ut – men en notatbok fungerer like godt.
Når bør dere ta kontakt mellom konsultasjonene?
Dere trenger ikke vente på neste time. Statped anbefaler å be om hjelp hvis barnet er 20–24 måneder og ennå ikke har sagt noen ord, eller har få ord. Andre grunner til å ta kontakt kan være at barnet ikke reagerer på lyder, ikke ser ut til å forstå enkle ord, eller mister ord det hadde. Kontakt helsestasjonen eller barnehagen.
For barn som ikke går i barnehage, sier retningslinjen at helsestasjonen skal ha lav terskel for å drøfte saken med og henvise til PPT.
Kort oppsummert
- Fra 25. april 2025 gjelder nye anbefalinger for vurdering av småbarns språk.
- Ingen standard kartleggingstest; helsesykepleieren observerer forståelse, tale og samspill.
- Foreldre skal få mer veiledning, også om hjemmespråk og skjermbruk.
- Helsestasjon og barnehage skal samarbeide ved bekymring, med foreldrenes samtykke.
Vil du lese mer om babytegn og språk, se Forsinker babytegn talen? og Når kan dere begynne med babytegn?
Enkle tegn sammen med ordene – til mat, søvn, bading og lek.
Last ned i App StoreOfte stilte spørsmål
Bruker helsestasjonen fortsatt kartleggingsskjema for språk?
Nei, ikke som standard. Helsedirektoratet fant ingen norsk, validert og gratis kartleggingsverktøy som oppfyller dagens krav, og anbefaler derfor ingen bestemt test. Helsesykepleieren observerer og vurderer språket i konsultasjonene.
Kan helsestasjonen snakke med barnehagen om barnet mitt?
Ja, hvis du samtykker. Ved bekymring for språkutviklingen skal helsestasjonen samarbeide med barnehagen, men deling av opplysninger krever samtykke fra foreldrene.
Kilder
- Ny anbefaling for vurdering av småbarns språkutvikling — Helsedirektoratet (2025-04-25)
- Helsestasjon 0–5 år: Hørsel, syn og språk — Helsedirektoratet (2025-04-23)
- Språkutvikling hos barn — Helsenorge (2025-02-11)
- Begynner barnet mitt å snakke snart? (brosjyre) — Statped (2025-05-01)