E-stoffer i Norge: hvem bestemmer hva som er tillatt i maten?
Norge bruker EUs liste over tilsetningsstoffer gjennom EØS. Slik fungerer forskriften, hvem som vurderer stoffene, og hvordan E-stoffene skal stå i ingredienslisten.
I Norge er det EUs liste over tilsetningsstoffer som gjelder. Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler fra 2011 tar inn EUs forordning (EF) nr. 1333/2008 gjennom EØS-avtalen, med samme positivliste: bare stoffer som står på listen, kan brukes, og bare i de matvarene og mengdene som er oppgitt. Mattilsynet fører tilsyn, og den vitenskapelige vurderingen gjøres av EFSA, med bidrag fra norske fagmiljøer som VKM.
Det betyr at et E-stoff har samme nummer og samme regler i Oslo som i Stockholm og København. Men det finnes noen norske særtrekk som er verdt å kjenne til.
Slik er regelverket bygd opp
Forskriften er kort. Den viktigste delen er at den gjør tre EU-regelverk gjeldende som norsk forskrift:
| Regelverk | Hva det gjelder |
|---|---|
| Forordning (EF) nr. 1333/2008 | Selve listen over godkjente tilsetningsstoffer (vedlegg II), hvilke matvarer de kan brukes i og hvor mye, og krav om ekstra merking (vedlegg V) |
| Forordning (EU) nr. 257/2010 | Programmet for re-evaluering av stoffer som var godkjent før 2009 |
| Forordning (EU) nr. 231/2012 | Renhetskrav (spesifikasjoner) for hvert stoff |
Ifølge Lovdata ble forskriften sist endret 4. mai 2026 (FOR-2026-05-04-748). Hver gang EU endrer listen, må endringen tas inn i EØS-avtalen og deretter i den norske forskriften. Derfor kan det gå en stund fra en endring vedtas i EU til den står i norsk tekst.
Selve forskriften har i tillegg bare noen få norske bestemmelser: Mattilsynet fører tilsyn (§ 3), brudd kan straffes etter matloven (§ 4), og Mattilsynet kan i enkelttilfeller gi dispensasjon så lenge det ikke strider mot EØS-avtalen (§ 5).
Et lite norsk særtrekk: navnene
Når forskriften oversetter EU-listen, får stoffene norske navn – natriumnitritt, sitronsyre, karragenan. Men den norske teksten henger noe etter EUs nyeste liste. Da vi sammenlignet listene høsten 2026, manglet 27 av EUs 339 E-nummer et norsk navn i forskriften. På norske etiketter vil du derfor av og til se det engelske eller et annet navn for nyere stoffer, eller bare E-nummeret.
Historien: azofargestoffer var forbudt i Norge
Norge hadde lenge strengere regler enn EU på noen punkter. Folkehelseinstituttet skriver i sin oversikt over tilsetningsstoffer at azofargestoffer ikke var tillatt i Norge på mange år, men ble godkjent igjen i 2000 som følge av harmoniseringen med EU. FHI vurderer norske barns inntak av azofargestoffer som svært lavt, og påpeker at norsk industri bruker dem lite.
Også for nitritt hadde Norge og Danmark lavere grenser enn resten av EU. I dag følger Norge EUs nye grenser for nitritt og nitrat, som Mattilsynet bekrefter gjelder fra 9. oktober 2025, samtidig som i EU.
Hvem vurderer om stoffene er trygge?
Før et stoff godkjennes, vurderer EFSA om det er trygt. Ifølge FHI må et stoff testes for skadelige effekter og kan ikke være gentoksisk, kreftfremkallende eller reproduksjonstoksisk. EFSA fastsetter ofte et akseptabelt daglig inntak (ADI), vanligvis den høyeste dosen uten effekt i dyreforsøk delt på 100.
I Norge gjør Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) egne risikovurderinger når Mattilsynet ber om det. FHI omtaler blant annet en VKM-vurdering fra 2014 av søtstoffer i drikke, der verken toåringer eller voksne overskred ADI for aspartam, acesulfam K, sukralose, syklamat, sakkarin eller steviolglykosider.
Slik skal E-stoffene stå i ingredienslisten
Mattilsynets veileder forklarer formelen enkelt: funksjon (kategoribetegnelse) + E-nummer eller funksjon + spesifikt navn. Eksemplene Mattilsynet bruker:
- antioksidant E 300 – eller antioksidant askorbinsyre
- konserveringsmiddel E 250 – eller konserveringsmiddel natriumnitritt
Andre navn, som forkortelser eller handelsnavn, skal ikke brukes. Har et stoff flere funksjoner, skal den som oppfyller det tekniske behovet i produktet, stå på etiketten.
Ekstra merking du bør kjenne igjen
| Når | Tekst på pakken |
|---|---|
| Seks fargestoffer (E 102, E 104, E 110, E 122, E 124, E 129) | «Kan ha en ugunstig virkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne» |
| Søtstoff | «Inneholder søtstoff(er)» eller «Inneholder sukker og søtstoff(er)» |
| Aspartam | «Inneholder aspartam (en kilde til fenylalanin)» |
| Mye polyoler | «Overdrevet inntak kan ha avførende virkning» |
| Stoff fra allergen | For eksempel «Emulgator (E 322 – fra soya)» |
Et unntak er såkalt overføring: Hvis et tilsetningsstoff bare følger med fra en ingrediens og ikke har noen funksjon i sluttproduktet, kan det utelates fra ingredienslisten.
Hva betyr det for deg i butikken?
Siden reglene er de samme i hele EØS, kan du bruke den samme kunnskapen på norske, svenske og danske varer – bare språket skiller seg. En svensk pakke sier «konserveringsmedel», en dansk «konserveringsmiddel» og en finsk «säilöntäaine», men E-nummeret er det samme. Det er også her en app som E-koll er nyttig: den leser ingredienslisten med kameraet, uten nett, og kjenner igjen både E-nummer og navnene på seks språk.
Vil du vite mer om enkeltstoffer som har vært i nyhetene, kan du lese om titandioksid (E 171) og om sulfitt i tørket frukt.
Oppsummert
Norge følger EUs liste over tilsetningsstoffer gjennom EØS, med Mattilsynet som tilsynsmyndighet og EFSA som vurderer sikkerheten. Forskriften fra 2011 ble sist endret i mai 2026. Merkingen følger formelen funksjon + navn eller E-nummer, med noen faste tilleggstekster for fargestoffer, søtstoffer og polyoler.
Rett kameraet mot ingrediensene – E-koll forklarer hvert tilsetningsstoff, rolig og med kilde.
Last ned i App StoreOfte stilte spørsmål
Har Norge egne regler for E-stoffer?
I hovedsak nei. Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler tar inn EUs forordning 1333/2008 gjennom EØS-avtalen, med samme liste over godkjente stoffer, matvarer og maksimumsmengder.
Hvor mange tilsetningsstoffer er tillatt i Norge?
Folkehelseinstituttet oppgir rundt 340. EU-listen har i dag 339 E-nummer, hvorav noen bare er tillatt i legemidler eller ikke lenger godkjent.
Hvem kontrollerer at reglene følges?
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte enkeltvedtak. Brudd på forskriften kan straffes etter matloven.
Kilder
- Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (FOR-2011-06-06-668) — Lovdata (2026-05-04)
- Tilsetningsstoffer i mat og drikke — Folkehelseinstituttet (2020-02-17)
- Hvordan skal tilsetningsstoffer merkes? — Mattilsynet (2025-05-23)
- Nye grenseverdier for nitritter og nitrater — Mattilsynet (2025-10-21)