Liturgiske farger i Den norske kirke: hvilken farge når – og hvorfor
Fire hovedfarger: hvitt, fiolett, rødt og grønt. Her er hvilken farge som brukes i hver kirkeårstid, på spesielle dager, hverdager og ved kirkelige handlinger.
Den norske kirke har fire liturgiske hovedfarger: hvitt (eller gyllent) for Kristus-høytidene, fest og glede, fiolett for forberedelse, bot og sorg, rødt for Ånden, kirken og martyrene, og grønt for vekst og livskraft. Adventstiden og fastetiden er fiolette, juletiden og påsketiden hvite, pinsen rød og åpenbaringstiden og treenighetstiden grønne.
Reglene står i Kirkemøtets retningslinjer for bruk av liturgiske farger (KM 10/10). Under går vi gjennom dem i den rekkefølgen kirketjeneren møter dem gjennom året.
Hvorfor akkurat fire farger
De fire fargene ble innført med gudstjenestereformen i 1977. Da Kirkemøtet behandlet saken på nytt i 2010, mente komiteen at de var «godt mottekne» og burde fortsette som hovedfarger. Retningslinjene sier også at fargene kan brukes i ulike valører etter lokale forhold, og at både hvitt og gyllent kan være festfarge.
Det er ønskelig at hver kirke har messehakel og stola – eventuelt også prekestolklede og antependium – i alle fire farger. Har kirken bare noen av dem, er det grønt og hvitt som prioriteres.
Kirkeårstidene
| Kirkeårstid | Fra – til | Farge |
|---|---|---|
| Adventstiden | 1.–4. søndag i advent | Fiolett |
| Juletiden | Julaften t.o.m. Kristi åpenbaringsdag | Hvitt |
| Åpenbaringstiden | 2. søndag i åpenbaringstiden – fastelavnssøndag | Grønt |
| Fastetiden | Askeonsdag – påskeaften | Fiolett |
| Påsketiden | Påskenatt – søndag før pinse | Hvitt/gyllent |
| Pinsen | Pinsedag – 2. pinsedag | Rødt |
| Treenighetssøndag | – | Hvitt/gyllent |
| Treenighetstiden | Fra 2. søndag i treenighetstiden | Grønt |
Merk at hele den stille uke er fiolett i retningslinjene: palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskeaften står alle oppført med fiolett. Kirkemøtekomiteen foreslo i 2010 at svart skulle kunne brukes som valgfri farge på langfredag – og bare den dagen – og presiserte at svart ikke skal brukes ved sørgegudstjenester eller gravferd.
To endringer fra 2010 som fortsatt overrasker
Den nye tekstboken fra 2011 ga 6. søndag etter påske navnet «søndag før pinse», og Kirkerådet ville gjøre den rød. Komiteen sa nei: Man skifter ikke farge før selve høytiden er der, verken til jul, påske eller pinse. Søndag før pinse er derfor fortsatt hvit.
Treenighetssøndag ble derimot løftet opp til en festdag med hvit farge. Begrunnelsen var at dagen samler de tre høytidene jul, påske og pinse.
Spesielle dager
Noen dager bryter med kirkeårstidens farge:
- Hvitt: Maria budskapsdag, sankthans (jonsok), mikkelsmesse, allehelgensdag og andre helgendager
- Rødt: stefanusdagen (2. juledag), aposteldagen (6. søndag i treenighetstiden), olsok og andre martyrdager
- Fiolett: bots- og bønnedag
- Grønt: høsttakkefest og skaperverkets dag
- 1. og 17. mai: grønt eller kirkeårstidens farge
I selve retningslinjene fra 2010 står bots- og bønnedag som «20. søndag i treenighetstiden». Med tekstboken fra 2011 ble dagen flyttet til siste søndag i oktober, slik Store norske leksikon også beskriver. I 2027 er det søndag 31. oktober.
Eksempler fra 2026/2027
| Dag | Dato | Farge |
|---|---|---|
| 1. søndag i adventstiden | 29. november 2026 | Fiolett |
| Stefanusdag | 26. desember 2026 | Rødt |
| Maria budskapsdag | 14. mars 2027 | Hvitt (midt i en fiolett fastetid) |
| Pinsedag | 16. mai 2027 | Rødt |
| Treenighetssøndag | 23. mai 2027 | Hvitt |
| Aposteldagen | 27. juni 2027 | Rødt |
| Bots- og bønnedag | 31. oktober 2027 | Fiolett |
| Allehelgensdag | 7. november 2027 | Hvitt |
Datoene er fra kirkeårskalenderen 2026–2027. Maria budskapsdag er et godt eksempel på hvorfor fargen må sjekkes dag for dag: I 2027 faller den allerede 14. mars, midt i fastetiden – her er forklaringen.
Hverdager og lørdager
Retningslinjene har en enkel hovedregel for gudstjenester på hverdager: Bruk fargen for nærmeste foregående søndag eller helligdag. Unntaket er uken etter en spesiell dag – etter allehelgensdag går man for eksempel ikke videre i hvitt. På lørdager kan fargen for kommende søndag brukes, noe som er praktisk for lørdagsbryllup og kveldsgudstjenester.
Kirkelige handlinger
| Handling | Farge |
|---|---|
| Dåp | Hvitt eller kirkeårstidens farge |
| Konfirmasjon | Rødt eller hvitt/gyllent |
| Vigsel | Hvitt/gyllent |
| Gravferd | Fiolett |
| Skriftemål | Fiolett |
| Sørgegudstjeneste | Fiolett |
| Ordinasjon, kirkevigsling, kirkejubileum | Rødt |
Dåp i hovedgudstjenesten følger kirkeårstidens farge. Konfirmasjonsfargen ble diskutert i 2010: Kirkerådet ville tillate også kirkeårsfargen, men komiteen anbefalte rødt eller hvitt – hvitt knytter an til dåpen, rødt til Ånden og etterfølgelsen.
Blått og andre lokale varianter
Store norske leksikon nevner at blått også brukes som variant av fiolett. Retningslinjene åpner for ulike valører etter lokale forhold, men nevner ikke blått som egen farge. Hvis kirken din har blå adventsparamenter, er det altså en lokal tradisjon innenfor rammen av fiolett.
Praktisk sjekkliste for kirketjeneren
- Sjekk kirkeårstiden for søndagen – den gir hovedfargen.
- Sjekk om dagen er en spesiell dag (helgendag, martyrdag, bots- og bønnedag).
- Sjekk om en merkedag faller på søndagen; da velger menigheten tekster – og ofte farge.
- For hverdager: Bruk fargen fra forrige søndag, men ikke uken etter en spesiell dag.
- For lørdager: Du kan bruke søndagens farge.
Kirkeåret viser den liturgiske fargen som en fargestripe på hver dag, også i widgeten på låseskjermen, så du kan se den før du låser opp sakristiet. Vil du planlegge hele året, finner du alle datoene i oversikten over kirkeåret 2026/2027.
Hele kirkeåret i Den norske kirke på telefonen – også uten nett.
Last ned i App StoreOfte stilte spørsmål
Hvilken farge brukes på langfredag?
Retningslinjene fra 2010 oppgir fiolett for hele fastetiden, også palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskeaften. Kirkemøtekomiteen foreslo svart som valgfritt alternativ akkurat på langfredag.
Hvilken farge har treenighetssøndag?
Hvitt eller gyllent. Kirkemøtet gjorde i 2010 treenighetssøndag til en festdag med hvit farge; resten av treenighetstiden er grønn.
Hvilken farge brukes ved dåp og konfirmasjon?
Ved dåp hvitt eller kirkeårstidens farge, ved konfirmasjon rødt eller hvitt/gyllent. Ved vigsel brukes hvitt/gyllent, ved gravferd fiolett.
Kilder
- KM 10/10 Retningslinjer for bruk av liturgiske farger — Kirkemøtet (2010)
- Kirkeåret — Store norske leksikon (2026-01-14)
- Kalender over kirkeårsdager 2026–2027 — Den norske kirke / Ressursbanken