Delt – dele utgifter

Samboer og felles økonomi: 50/50, etter inntekt eller felleskonto?

Tjener dere omtrent likt, fungerer 50/50. Er inntektene ulike, gir fordeling etter inntekt ofte bedre balanse. Se tallene, SIFO-budsjettet og fallgruvene.

Samboere som tjener omtrent det samme, klarer seg fint med 50/50. Er det stor forskjell i inntekt, er det vanligste alternativet å dele de felles utgiftene i forhold til hva hver av dere tjener, slik at begge har en rimelig sum igjen til seg selv. Mange samler i tillegg de faste utgiftene på en felleskonto som begge overfører til hver måned. Det finnes ingen fasit, men det lønner seg å ta praten tidlig og skrive ned det dere blir enige om.

Hvorfor 50/50 ikke alltid føles rettferdig

Inntektsforskjeller i par er vanlige. Ifølge SSB utgjorde kvinners gjennomsnittlige månedslønn 87,9 prosent av menns i 2025. Gjennomsnittet sier lite om akkurat dere, men det viser at det ofte er en forskjell å forholde seg til – også av andre grunner som deltid, studier eller foreldrepermisjon.

Når én tjener mye mer, gir lik deling av husleie, mat og strøm et skjevt resultat: Den ene har god råd til egne ting, den andre har knapt noe igjen.

Tre modeller, regnet ut

La oss bruke et enkelt eksempel. Tallene er oppdiktet for å vise prinsippet.

  • Person A: 40 000 kroner netto i måneden
  • Person B: 28 000 kroner netto i måneden
  • Felles utgifter (bolig, strøm, mat, forsikring, abonnement): 30 000 kroner i måneden
Modell A betaler B betaler A har igjen B har igjen
50/50 15 000 kr 15 000 kr 25 000 kr 13 000 kr
Etter inntekt (59/41) 17 647 kr 12 353 kr 22 353 kr 15 647 kr
Lik sum igjen 21 000 kr 9 000 kr 19 000 kr 19 000 kr

50/50

Enkelt, oversiktlig og lett å forklare. Passer når inntektene er like, eller når begge har en god margin. Ulempen ser du i tabellen: B har nesten halvparten så mye å rutte med som A.

Etter inntekt

Hver betaler samme prosentandel av inntekten sin. A tjener 40 av totalt 68 tusen, altså rundt 59 prosent, og betaler 59 prosent av de felles utgiftene. Mange opplever dette som et godt kompromiss: Begge bidrar like mye relativt sett, mens den som tjener mest fortsatt har mer igjen.

Lik sum igjen

Her sørger dere for at begge har nøyaktig like mye til egen disposisjon etter felles utgifter. Det er den mest utjevnende modellen og passer for par som ser på økonomien som helt felles – for eksempel når én er hjemme med barn eller studerer.

Hva koster det å leve som par? SIFOs tall for 2026

Et godt utgangspunkt for å anslå de felles utgiftene er SIFOs referansebudsjett, som OsloMet oppdaterte med 2026-tall i mai. Budsjettet viser hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå, og er ikke et statistisk gjennomsnitt. Det inkluderer ikke bolig, strøm, ferier, uteliv eller alkohol, så de postene må dere legge til selv.

Under er utvalgte poster for et par uten barn, begge 25–50 år og uten bil, hentet fra SIFOs regneark for 2026. Klær er holdt utenfor her.

Post (kroner per måned) Kvinne 25–50 Mann 25–50 Felles for to
Mat og drikke 4 280 4 760
Personlig pleie 1 020 820
Lek og mediebruk 1 080 1 080
Reisekostnader (30-dagersbillett Ruter) 1 019 1 019
Andre dagligvarer 450
Husholdningsartikler 640
Møbler 680
Mediebruk og fritid 2 620
Sum 7 399 7 679 4 390

Til sammen blir dette 19 468 kroner i måneden før bolig, strøm og klær. Legg merke til at flere av postene er personlige. Mange par velger derfor å bare samle mat, husholdning og felles medier på felleskontoen, mens hver betaler egne klær, pleieprodukter og busskort selv.

OsloMet skriver at prisene har økt bredt fra 2022 til 2026, og at kostnadsøkningen har vært ulik for ulike husholdninger. Det er et godt argument for å se over fordelingen én gang i året.

Felleskonto: praktisk, men avklar reglene

En felleskonto gjør hverdagen enklere. Begge overfører et fast beløp – likt eller etter inntekt – rett etter lønning, og alle felles regninger trekkes derfra.

Avklar dette når dere oppretter kontoen:

  • Hva skal betales derfra? Lag en konkret liste: husleie eller lån, strøm, internett, mat, forsikringer, felles abonnement.
  • Hva er personlig? Klær, gaver til egen familie, hobbyer, egen sparing.
  • Hvem eier det som kjøpes? En sofa kjøpt fra felleskontoen er ikke automatisk felles hvis dere går fra hverandre. Skriv det ned.
  • Hva gjør dere med overskudd? Fordele, spare til ferie eller la stå som buffer?
  • Når justerer dere beløpene? For eksempel ved lønnsoppgjør eller når én går ned i stilling.

Uten felleskonto

Noen par vil heller ha separate økonomier og gjøre opp jevnlig. Da må utleggene føres et sted, ellers blir det fort uklart hvem som har betalt hva. En delt oversikt der begge fører inn kjøp, med eventuelt avtalt prosentfordeling, er enklere enn å regne i hodet. I Delt kan en utgift deles etter prosent eller andeler, så en 59/41-fordeling kan legges inn per kjøp, og appen viser til enhver tid hvem som skylder hvem.

Samboeravtale: ikke glem den

Når to samboere skal dele utgifter, handler det ikke bare om månedsbudsjettet. Det viktigste spørsmålet kommer ofte først ved et brudd: Hvem eier hva?

DNB peker på at en samboeravtale ikke har formelle krav, men at den i praksis bør være skriftlig og signert av begge. Typiske punkter er eierandel i bolig, hvem som har ansvar for hvor mye av gjelden, kompensasjon hvis én jobber redusert, og hva som skjer med boligen ved brudd. DNB minner også om at samboere uten felles barn ikke har arverett etter hverandre, og at testament må til for å endre det.

Dette er ikke juridisk rådgivning. Eier dere bolig sammen, eller bidrar dere svært ulikt, er det verdt å få en jurist til å se på avtalen.

Slik kommer dere i gang

  1. Sett opp en liste over alle faste og variable felles utgifter.
  2. Bruk SIFOs kalkulator for å sjekke om matbudsjettet er realistisk.
  3. Velg modell: 50/50, etter inntekt eller lik sum igjen.
  4. Bestem om dere vil ha felleskonto eller føre utlegg fortløpende.
  5. Skriv en samboeravtale, og se over fordelingen én gang i året.

Bor dere i delt bolig med flere enn dere to, kan det være nyttig å lese om deling av strømregningen og Norgespris. Og vil dere sammenligne verktøy for å holde oversikt, har vi en gjennomgang av regneark, Vipps og apper.

Delt – dele utgifter

Del utgiftene i gruppa – uten regneark og uten konto.

Last ned i App Store

Ofte stilte spørsmål

Er det vanlig å dele 50/50 som samboere?

Mange gjør det, og det fungerer godt når inntektene er omtrent like. Er forskjellen stor, sitter den som tjener minst igjen med langt mindre til seg selv, og da velger mange å fordele etter inntekt.

Hva er inkludert i SIFOs referansebudsjett?

Budsjettet dekker vanlige forbruksutgifter som mat, klær, hygiene og møbler, men ikke bolig, strøm, ferier eller uteliv. Det må derfor suppleres med deres egne bokostnader.

Trenger vi samboeravtale?

Det finnes ingen formkrav, men det anbefales sterkt å skrive en, særlig hvis dere eier noe sammen eller bidrar ulikt. Søk gjerne juridisk råd for deres situasjon.

Kilder

  1. SIFO sitt referansebudsjett 2026: Framleis brei prisauke — OsloMet – SIFO (2026-05-18)
  2. Referansebudsjettet – kalkulator og om budsjettet — OsloMet – SIFO (2026-11-19)
  3. SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter 2026 (rapport og Excel) — OsloMet – SIFO (2026-05-18)
  4. Høyest lønnsvekst i toppen — SSB (2026-03-06)
  5. Dette bør dere skrive ned i en samboerkontrakt — DNB Nyheter (2026-06-30)

Flere artikler