Bokstavlyd eller bokstavnavn – hva skal barnet lære først?
Til lesing trengs bokstavlyden: S sier «sss», ikke «ess». Navnene er fine å kunne, men lyden bør være i fokus. Med tabell over norske bokstaver.
Til lesing trenger barnet bokstavens lyd, ikke bokstavens navn. S heter «ess», men sier «sss» – og det er «sss» som må brukes når barnet skal trekke lydene sammen til sol. Barnet kan gjerne kjenne navnene også; Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger skriver at elever kan ha nytte av å lære at bokstaven har både et navn og en lyd. Men når dere leser, bør fokuset være på lyden.
Her er forklaringen, med en oversikt over de norske bokstavene der navn og lyd skiller lag.
Hva sier fagfolkene?
Lesesenterets bokstavprøve, som mange skoler bruker for å kartlegge bokstavkunnskap på 1. trinn, sier tre ting om dette:
- Forskning tyder på at elever kan ha nytte av å lære at en bokstav har både et navn og en lyd.
- Når vi snakker om bokstaven, bruker vi navnet.
- I leseinnlæringen bør fokuset være på lyden, fordi konsonantlydene er langt mer brukbare når de skal trekkes sammen til ord enn navnene er.
Bokstavprøven har til og med en egen avkrysning for når eleven «sier bokstavnavn i stedet for bokstavlyd». Det regnes ikke som feil, men læreren noterer det, fordi det sier noe om hvor langt barnet har kommet.
Hvorfor navnene forvirrer
Prøv selv: Si bokstavnavnene i sol fort etter hverandre: «ess-o-ell». Du får noe som ligner «esoel». Si lydene: «sss-ooo-lll». Du får sol.
Problemet er at mange norske konsonantnavn har en ekstra vokal foran eller bak selve lyden. Barnet må altså lære å fjerne noe hver gang det leser. For et barn som fortsatt strever med å holde lydene i hodet – det Statped kaller fonologisk korttidsminne – er det en unødvendig ekstra jobb.
Norske bokstaver: navn og lyd
| Bokstav | Navn | Lyd i starten av et ord | Eksempelord |
|---|---|---|---|
| S | ess | sss | sol |
| L | ell | lll | lam |
| M | emm | mmm | mus |
| N | enn | nnn | nese |
| F | eff | fff | fisk |
| R | ærr | rrr | ris |
| H | hå | (pust) h | hus |
| K | kå | k | katt |
| B | be | b | bil |
| D | de | d | dør |
| A, E, I, Y, Æ, Ø, Å | samme som lyden | samme som navnet | ape, is, øre |
| O | o | ofte «u»-lyd | sol, ost |
| U | u | ofte en lyd mellom u og y | ull, mus |
To ting å legge merke til:
- Vokalene er enklest. Bokstavprøven påpeker at for vokalene er navn og lyd det samme. Det er en av grunnene til at mange skoler starter med noen vokaler tidlig.
- O og U er luringer. O uttales ofte som en «u»-lyd (sol, bok), og U har en egen norsk lyd. Barnet trenger å høre lydene i ekte ord, ikke bare i isolasjon.
Stoppelyder: hvorfor b, d, k og t er vanskeligere
Lydene p, t, k, b, d, g er korte smell som ikke kan holdes. Sier du «be» for B, har du allerede lagt til en vokal. Prøv å si bare lukkingen med leppene og slipp luften – det er lyden. Mange voksne synes dette er rart, og det er helt normalt at barnet sier «bø» i starten. Øv i ord, ikke i isolasjon: bil, bok, ball.
Derfor venter mange lese-opplegg litt med stoppelydene og begynner med lyder som kan strekkes: s, l, m, f, n, r. Mer om rekkefølgen finner du i artikkelen om hvilken rekkefølge bokstavene bør læres i.
Er norsk lett eller vanskelig å lære å lese?
Sammenlignet med engelsk og dansk er norsk ganske lydrett. I en stor europeisk sammenligning av lesing etter første skoleår (Seymour og kolleger, oppsummert i denne håndbokartikkelen) ble norsk plassert blant språkene med grunn (lydrett) ortografi, men med mange konsonantopphopninger – sammen med blant annet tysk, svensk og nederlandsk. Engelsk og dansk havnet i gruppen der barn brukte klart lengre tid på å knekke koden.
Det betyr at bokstavlyden faktisk gir god uttelling på norsk: Når barnet kan lydene og vet hvordan de trekkes sammen, kan det lese svært mange ord. Unntakene – kj, skj, stum h i hva, d som ikke uttales i land – kommer etter hvert, og da hjelper ordforrådet barnet å justere.
Skal barnet lære store eller små bokstaver først?
Læreplanen i norsk sier at eleven etter 2. trinn skal bruke store og små bokstaver når hun skriver. Lesesenterets eksempel på bokstavprogresjon presenterer bokstavene parvis (Ii, Ss, Oo) fra starten. Små bokstaver er de barnet møter oftest i bøker, mens mange femåringer først har lært å kjenne igjen og skrive navnet sitt med store bokstaver. Vis begge.
Slik gjør du det hjemme
- Spør «hva sier den?» når dere leser, og «hva heter den?» når dere snakker om bokstaver.
- Modeller lyden i et ord: «M som i mamma – mmm.»
- Ikke legg til vokal: «sss», ikke «sø».
- Bruk alfabetsangen som sang, ikke som leseverktøy.
- Lytt etter navn-feil når barnet prøver å lese, og korriger vennlig.
I Lesestart gir et trykk på bokstaven alltid lyden, mens navnet ligger på en egen knapp – nettopp for å holde de to fra hverandre. Hvordan lydene så trekkes sammen til ord, kan du lese om i vår guide til lydering.
Bokstavlyder, lydering og små lesebøker for barn fra 5 til 8 år – på bokmål.
Last ned i App StoreOfte stilte spørsmål
Er det feil å synge alfabetsangen?
Nei. Alfabetsangen lærer barnet navnene og rekkefølgen, og det er nyttig når dere snakker om bokstaver. Men når barnet skal lese, må det bruke lydene. Gjør begge deler, men øv lydene når dere leser.
Hvorfor sier barnet «esoel» når det prøver å lese sol?
Fordi det setter sammen bokstavnavnene ess-o-ell i stedet for lydene. Spør «hva sier den?» i stedet for «hva heter den?», og modeller lyden: sss.
Kilder
- Bokstavprøven — Lesesenteret, Universitetet i Stavanger (Språkløyper)
- Eksempel på bokstavprogresjon — Lesesenteret, Universitetet i Stavanger (Språkløyper)
- Utredning av lese- og skrivevansker — Statped (2025-06-01)
- Early Reading Development in European Orthographies (Seymour) — Seymour, i The Science of Reading: A Handbook (Blackwell) (2005)
- Læreplan i norsk (NOR01-08), bokmål, PDF — Utdanningsdirektoratet (2026-05-20)