Kartleggingsprøven i lesing på 1. trinn 2026: frivillig, to perioder og nye verktøy på vei
Kartleggingsprøven i lesing på 1. trinn er frivillig i 2026 og kan tas vår eller høst. 3. trinn: 7.9.–16.10. Dette betyr det for foreldre.
Kartleggingsprøven i lesing på 1. trinn er fortsatt frivillig i 2026, men den er gjort mer fleksibel: Skolen kan la eleven ta den enten om våren på 1. trinn eller om høsten på 2. trinn, aldri begge deler. Høstperioden i 2026 går fra 31. august til 6. november. På 3. trinn er prøven obligatorisk og ble gjennomført 7. september–16. oktober 2026. Samtidig utvikler Utdanningsdirektoratet nye verktøy som på sikt skal erstatte kartleggingsprøvene for de yngste.
Her er det du som forelder trenger å vite – hva prøven måler, hva resultatet betyr, og hvorfor det ikke er noe barnet skal pugge til.
Hva er nytt i 2026?
Utdanningsdirektoratet (Udir) fikk i oppdrag å endre kartleggingsprøvene for 1. trinn. Fra våren 2026 skal det legges mer til rette for fleksibel gjennomføring. Det konkrete er:
- To gjennomføringsperioder. Én om våren mens elevene går i 1. trinn, og én om høsten når de har begynt i 2. trinn.
- Én gang per elev. Samme prøve kan bare tas én gang – vår eller høst.
- Skolen velger elever. Skolen vurderer hvilke elever som skal ta prøven. Prøven er frivillig for skolen, men har skolen valgt å gjennomføre den, gjelder det de elevene skolen har meldt på.
- 3. trinn utredes. Udir skal også se på om nye læringsstøttende prøver kan erstatte dagens kartleggingsprøver på 3. trinn.
| Prøve | Status 2026 | Periode |
|---|---|---|
| Lesing 1. trinn | Frivillig | Vår (1. trinn) eller 31.8.–6.11. (2. trinn), påmelding fra 3.8. |
| Regning 1. trinn | Frivillig | Samme ordning som lesing |
| Lesing 3. trinn | Obligatorisk | 7.9.–16.10.2026 (uke 37–42) |
| Regning 3. trinn | Obligatorisk | 7.9.–16.10.2026 |
Elever som skal ha fritak på 3. trinn, skal likevel meldes på prøven, og fritaket registreres der.
Hva måler prøven egentlig?
Ifølge Udirs egen forklaring er kartleggingsprøvene laget for å finne elever som trenger ekstra oppfølging – ikke for å rangere klassen. Det har tre konsekvenser som mange foreldre ikke kjenner til:
- Prøven består av mange lette oppgaver. Den skiller derfor lite mellom elever som får til nesten alt. En elev som leser godt, får ikke «høy score» – prøven er rett og slett ikke laget for å vise det.
- Resultatet viser bare oppfølgingsområdet. Læreren ser detaljerte svar kun for elevene som havner under en definert grense. For de andre vises bare at prøven er gjennomført.
- Prøven er blokk-adaptiv. Alle starter med de samme oppgavene, og ut fra svarene sendes eleven videre til oppgaver som passer nivået, slik at barnet skal oppleve mestring.
Prøven gjennomføres digitalt. Elevene logger inn på elev.udir.no med Feide eller med brukernavn og passord fra læreren, og læreren starter prøven for gruppa.
Skal barnet øve hjemme?
Kort svar: nei, ikke til selve prøven. Udir ber skolene snakke om forskjellen på å forberede seg og å øve til prøver. Eksempeloppgavene finnes på bokmål, nynorsk og samisk, og poenget med dem er at barnet blir vant til å lytte til og følge en instruks på skjermen.
Det som derimot hjelper, er vanlig god leseopplæring: å høre lydene i ord, kjenne bokstavlydene og trekke lyder sammen til korte ord. Det er de samme ferdighetene som står i den nye læreplanen i norsk. Vil du øve på dette hjemme, er korte, lekne økter bedre enn lange – se gjerne vår steg-for-steg-guide til lydering.
Hva skjer hvis barnet havner i oppfølgingsområdet?
Det er ikke en diagnose, og det er heller ikke en dom over barnet. Det betyr at skolen skal se nærmere på hva eleven trenger. Udir skriver at resultatene skal brukes til å følge opp elever i oppfølgingsområdet, og at skolen bør vurdere om den har gode nok rutiner for å fange opp elever som strever.
Her kommer opplæringsloven inn. Etter § 11-3 skal kommunen sørge for at elever på 1.–4. trinn som står i fare for ikke å få forventet progresjon i lesing, skriving eller regning, raskt får egnet intensiv opplæring. Den kan i en kort periode gis som eneundervisning hvis det er best for eleven.
Noen viktige detaljer i Udirs tolkning:
- Intensiv opplæring er en del av den vanlige tilpassede opplæringen, med kort og målrettet innsats.
- Det fattes ikke enkeltvedtak om intensiv opplæring. Plikten ligger hos kommunen, men eleven har ingen tilsvarende individuell rett.
- Trenger eleven mer enn dette, eller får eleven ikke tilfredsstillende utbytte, kan eleven ha rett til individuell tilrettelegging, og da er PP-tjenesten involvert.
Spørsmål du kan stille kontaktlæreren
- Har skolen valgt å bruke kartleggingsprøven på 1. trinn, og i så fall når?
- Var barnet mitt i oppfølgingsområdet, og på hvilke deler?
- Hva gjør skolen konkret de neste ukene, og hvordan kan vi støtte hjemme?
- Når ser dere på framgangen igjen?
Hva kommer etter kartleggingsprøvene?
Udir utvikler nå nye læringsstøttende prøver og verktøy. For mellomtrinnet og ungdomstrinnet skal nye prøver erstatte nasjonale prøver. For de yngste elevene utvikles verktøy som skal erstatte dagens kartleggingsprøver og støtte lærerens arbeid med lese- og regneutvikling i begynneropplæringen.
Lærerne har ifølge Udir særlig etterlyst verktøy som gir innsikt i utviklingen til alle elever, ikke bare de svakeste, som gir konkrete råd om videre oppfølging, som kan brukes fleksibelt, og som gjør det mulig å følge utviklingen over tid. Udirs andre delleveranse til Kunnskapsdepartementet kom 1. juni 2026.
Udir understreker samtidig at arbeidet er tidlig. Fra 2027 skal ulike løsninger utvikles og prøves ut sammen med skolene, og dagens prøver brukes til ny løsning er klar. For deg som har barn på 1. eller 2. trinn nå, betyr det at dagens ordning trolig gjelder også neste skoleår – sjekk med skolen når påmeldingen åpner.
Oppsummert for foreldre
- Prøven på 1. trinn er frivillig, kan tas vår eller høst, og bare én gang.
-
- trinn har obligatorisk prøve om høsten.
- Prøven finner elever som trenger mer hjelp; den måler ikke hvor flinke de flinke er.
- Havner barnet i oppfølgingsområdet, har kommunen plikt til rask, intensiv opplæring.
- Det beste du kan gjøre hjemme er å lese sammen og leke med lyder – ikke å drille prøveoppgaver.
En app som Lesestart kan være ett av flere hjelpemidler for å øve på bokstavlyder og lydering i korte økter, men den er ikke en kartlegging og kan ikke erstatte skolens vurdering.
Bokstavlyder, lydering og små lesebøker for barn fra 5 til 8 år – på bokmål.
Last ned i App StoreOfte stilte spørsmål
Må alle førsteklassinger ta kartleggingsprøven i lesing i 2026?
Nei. Prøven på 1. trinn er frivillig for skolene, og skolen vurderer selv hvilke elever som skal ta den. Hver elev kan bare ta den samme prøven én gang, enten våren på 1. trinn eller høsten på 2. trinn.
Får jeg vite resultatet til barnet mitt?
Prøven viser bare hvilke elever som havner i oppfølgingsområdet. Udir ber skolene informere foreldrene om at prøvene gjennomføres, og resultatene skal brukes til å følge opp elevene som trenger det. Spør kontaktlæreren hvis du lurer.
Bør barnet øve til kartleggingsprøven?
Nei. Udir skiller mellom å forberede seg og å øve til prøven. Eksempeloppgavene er ment for å bli kjent med formatet, særlig å lytte og følge en instruks.
Kilder
- Kartleggingsprøver – førebu, gjennomføre og følgje opp — Utdanningsdirektoratet (2026-05-12)
- Kva er kartleggingsprøver? — Utdanningsdirektoratet (2022-10-28)
- Nye læringsstøttende prøver og verktøy — Utdanningsdirektoratet (2026-11-12)
- Eksempeloppgaver kartleggingsprøver – lesing 1. trinn — Utdanningsdirektoratet
- § 11-3 Intensiv opplæring på 1. til 4. trinn — Utdanningsdirektoratet / Lovdata (2024-08-01)