Lesestart – lær å lese

Lesekommisjonen leverer i januar 2027: hva forskningen sier om begynneropplæringen

Regjeringens lesekommisjon leverer anbefalinger i januar 2027. Dette viser kunnskapsgrunnlaget om begynneropplæring, og dette ber foreldrene om.

Regjeringens lesekommisjon skal levere sine anbefalinger om lesing i barnehage og skole til Kunnskapsdepartementet i januar 2027. Rapporten er ikke ute ennå, men grunnlaget kommisjonen har jobbet med er offentlig. Det viktigste for foreldre til små barn: Forskningen kommisjonen har fått presentert, sier at tidlig og eksplisitt arbeid med bokstavlyder og avkoding virker – men bare sammen med språk, forståelse og leselyst.

Her er hva som er kjent per november 2026, og hva det kan bety for deg som har et barn som snart skal lære å lese.

Hva er Lesekommisjonen?

Lesekommisjonen beskriver seg selv som et ledd i regjeringens leseløft. Oppdraget er å beskrive hvordan barnehager og skoler kan jobbe med lesing, og å anbefale konkrete tiltak – også til kommuner, lærerutdanningene og etter- og videreutdanning. Bakgrunnen er at det er stor variasjon i hvordan leseopplæringen gjøres i norske skoler, og i hvor mye de ansatte i barnehagene leser for barna.

Kommisjonen har holdt flere møter i 2026. På møte 4 var temaene blant annet lesing og språk i barnehagen, inkluderende lesing og samarbeid mellom skole og foreldre. På møte 5 handlet det om samarbeid i kommunene, kartlegging og læringsstøttende prøver. På møte 6 diskuterte kommisjonen et utkast til rapport.

Hva sier kunnskapsgrunnlaget om begynneropplæring?

Et av de mest interessante dokumentene er et notat om forskning på begynneropplæring skrevet av postdoktor Karianne Megard Grønli ved Nasjonalt lesesenter. Det bygger på systematiske oversikter og metaanalyser publisert etter år 2000, de fleste fra de siste fem årene. Hovedfunnene, slik vi leser dem:

Funn Hva det betyr for et barn på 1. trinn
Tidlig og eksplisitt arbeid med avkoding har god effekt, særlig for elever som strever Bokstavlyder og lydering bør læres systematisk, ikke overlates til at barnet «oppdager» det selv
Avkoding alene er ikke nok Undervisning som kombinerer avkoding med mening og forståelse gir sterkere og mer varige effekter
Elevene trenger både tekster tilpasset avkodingsnivået og tekster med rikt språk Både «lettlestbøker» og høytlesing av gode bildebøker
Motivasjon kan påvirkes av god undervisning Mestring og leseinteresse er ikke pynt, men en del av opplæringen
Digital teknologi kan støtte avkoding og leseflyt Effekten er størst for elever som trenger ekstra oppfølging, og når læreren følger tett opp bruken
Foreldres forventninger og engasjement betyr mye I noen studier mer enn ressursene i hjemmet

Begrensede og ubegrensede ferdigheter

Notatet bruker et skille som er nyttig også hjemme. Begrensede ferdigheter, som bokstavkunnskap og avkoding, kan læres relativt raskt, har et tydelig sluttpunkt og blir automatisert. Ubegrensede ferdigheter, som ordforråd, tekstforståelse, bakgrunnskunnskap og motivasjon, utvikles hele livet.

Poenget er ikke at det ene er viktigere enn det andre. Avkoding er lettere å måle og lettere å påvirke, og derfor har mye forskning og politikk handlet om nettopp det. Men når norske elever strever i internasjonale undersøkelser, handler det ofte om forståelse og ordforråd. Notatet konkluderer med at begge sider må utvikles parallelt fra starten.

For foreldre kan det oversettes slik: Bokstavlyder er et prosjekt med en ende – i skolen er målet at de fleste elever skal kjenne bokstavene automatisk i løpet av første klasse. Samtalene om bøker, ordene dere bruker og lysten til å lese er et prosjekt uten ende.

Hva ber foreldrene om?

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) sendte sine innspill 28. mai 2026. Tre punkter står ut:

  1. Konkrete råd, ikke press. De fleste foreldre vet at lesing er viktig, men mangler informasjon om hvordan de kan støtte barnet. FUG advarer mot råd som ensidig handler om mengde – for eksempel hvor mange minutter det skal leses – fordi det kan skape utilstrekkelighet.
  2. Ulike formater. Skolen bør forklare når trykte bøker er særlig viktige, når lydbøker kan være et godt supplement, og hvordan digital lesing kan inngå.
  3. Eget språk teller. Samiske og minoritetsspråklige barn trenger å møte litteratur på eget språk tidlig, og foreldrene må møtes som en ressurs.

Det er et nyttig korrektiv. Mange foreldre til førsteklassinger opplever leseleksene som et kappløp. Forskningen og foreldreorganisasjonen peker i samme retning: Det handler om kvalitet og trygghet, ikke om å telle minutter.

Hva skjer med prøvene?

Kommisjonen har også diskutert kartlegging og læringsstøttende prøver. Parallelt utvikler Udir nye verktøy for begynneropplæringen som på sikt skal erstatte dagens kartleggingsprøver. Fra 2027 skal ulike løsninger utvikles og prøves ut sammen med skolene. Hvordan kartleggingsprøvene fungerer i dag, har vi forklart i artikkelen om kartleggingsprøven i lesing på 1. trinn.

Hva kan du gjøre mens vi venter på rapporten?

Du trenger ikke vente på et regjeringsdokument for å gjøre det forskningen allerede peker på:

  • Les høyt hver uke, gjerne hver dag, og snakk om innholdet. Det bygger ordforråd og forståelse.
  • Lek med lyder: rim, første lyd, klappe stavelser.
  • Øv korte stunder på bokstavlyder og lydering når barnet er klart for det – enten med bokstavbrikker, kritt på asfalten eller en app uten reklame. Lesestart er ett slikt alternativ, men et kortspill på kjøkkenbenken gjør samme nytte.
  • Vis at du selv leser. Forventninger og engasjement smitter.
  • Spør skolen hvilken leseplan de følger, slik at det dere gjør hjemme, passer med det som skjer i klasserommet.

Når anbefalingene kommer i januar 2027, oppdaterer vi denne artikkelen. Inntil da er det trygt å følge hovedlinjen i forskningen: lyder og bokstaver systematisk, bøker og samtaler rikelig – og lyst fremfor press. Les også om lydering hjemme, steg for steg.

Lesestart – lær å lese

Bokstavlyder, lydering og små lesebøker for barn fra 5 til 8 år – på bokmål.

Last ned i App Store

Ofte stilte spørsmål

Når kommer Lesekommisjonens anbefalinger?

Ifølge kommisjonens eget nettsted skal anbefalingene leveres til Kunnskapsdepartementet i januar 2027. Høsten 2026 diskuterte kommisjonen et utkast til rapport.

Kommer kommisjonen til å anbefale én bestemt lesemetode?

Det vet vi ikke før rapporten kommer. Kunnskapsnotatet om begynneropplæring som kommisjonen har fått, konkluderer med at spørsmålet ikke er å velge én metode, men å kombinere avkoding, språk, forståelse og motivasjon.

Kilder

  1. Lesekommisjonen – om kommisjonen og nyheter — Lesekommisjonen
  2. Notat om sentrale funn fra forsking om begynneropplæring i lesing – et kunnskapsgrunnlag (Grønli) — Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger (2026-04-01)
  3. Skriftlige innspill til Lesekommisjonen fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) — FUG (2026-05-28)
  4. Nye læringsstøttende prøver og verktøy — Utdanningsdirektoratet (2026-11-12)

Flere artikler